Jeg har undersøkt identitet og kvinneliv de siste 20 år som autodidakt billedkunstner i Trondheim. Det er spesielt maleri, collage, etsninger og litografiske trykk jeg har arbeidet med, men også foto kombinert med disse uttrykksformene. Jeg fotograferte først 50 små ballettdansere og søkte i ansiktene deres etter det barnlige, det uskyldige, men samtidig sterke og bestandige. Jeg brukte disse barneansiktene som collage-elementer i malerier og litografiske trykk.

Barnet er i fokus selv om jeg maler bilder fra en kvinnes liv. Jeg maler totalitære generaler med medaljer, og prinsesser med barnlige kropper og voksne ansikt, ofte med lukkede øyne. De er gjerne uten armer, hjelpeløse, uten mulighet til å gå i forsvar. Jeg opphøyer og dekorerer jentene med medaljer og militære utmerkelser. De vandrer rundt i verden, eller aller helst bare står stille i giv akt. De skal ingenting, de har ingen samhandling med andre, de bare er med sin feminitet, seksualitet og direkte blikk. Det er kvinner som ekshibisjonerer sin kvinnelighet og bruker den som skjold mot verden. De er sterkt tilstede, selv om de er fraværende. Jeg har latt en linje følge mitt arbeide i alle disse årene, latt det grusomme tendere  mot det vakre.

Det er en formalestetisk søken som driver arbeidet mitt fremover. Jeg etterstreber et utrykk som bygger opp under store transparente flater der jeg vurderer linjer, avgrenser komposisjon og åpner for ulike spenningsfelt mellom komponentene. Jeg prøver samtidig å la linjetegning, skrift - og collageelementer skape kontrasten mellom det detaljerte, fokuserte og de forestillende elementer. Jeg lar det som mangler i bildet være like viktig som det som er der. Jeg kan arbeide lenge med en detalj som tilsynelatende ikke betyr noe, mens det som kan virke viktig for andre ikke er der. Jeg lar de åpne fargeflatene gi spenning,  samtidig som manglende detaljer i ansikter og figurer skape fravær i kjente figurasjoner. 

Jeg har eget verksted i Lndemans gate i Trondheim. Jeg har arbeidet i lange perioder og er blitt med i en kunstnergruppe i Frankrike der bla Saskia Van Der Made, Johan van Wilsteren, Olivier Batalje, Marijke Kleijn er med. Denne middelalderbyen setter meg i kontakt med det jeg prøver å skape og dokumentere for andre.

As a performing artist I have explored femininity and identity over the last 12 years. I have in particular been working with paintings, etchings and lithographic prints, but also photos in combination with these techniques.

I have held private exhibitions in among others Society of Fine Arts in Trondheim, Gallery A in Oslo, both Norway, as well as Saatchi in London, England. I have also participated in multiple group exhibitions both domestic and abroad, details provided in attached cv and photo documentations.

I paint scenes from women’s life. If I should attempt to explain my visual seeking in the paintings beyond the evident narrative it would be the exploration of a formal aesthetics that propels my works. I strive for an expression that supports large transparent panels where I consider delineations limiting the composition and at the same time opens up for different charges in the fields between the components.

I also apply line drawings and elements of writings and collage, where I let the contrasts between the detailed and focused act together with the portrayed elements. On the surface the paintings are perceived as strong in colorization and they radiate a sense of unworried summer, but themes of isolation, pain and sorrow present themselve in an unnerving lack of certain facial and figural details. These deliberate effects are meant to accentuate the contrasts in my paintings and thereby convey their intentions to the viewers. In hope of a favourable review and positive response,

May Lise Hoel 

I 2024 debuterte May Lise Hoel som forfatter og ga ut boka «Måten du sitter på, er som marsipan».

Den er en sammenhengende historie illustrert med verk fra hennes 20 årige virke som billedkunstner. 

Boka er en fiksjon og gir håp. Den handler om identitet, dissosiasjon og fortrengte minner. Jenta Anna vokser opp i et gartneri. Hun leter etter skadde blomster på blomstenes gravplass. Hun leter i det grusomme og finner det vakre, hun får en drøm.

Boka ble presentert på Litteraturhuset den 4. oktober i år til fullt hus.