May Lise Hoel

– Kontrasten mellom det detaljerte, fokuserte og forestillende elementet i bildene og de åpne attraktive fargeflatene skaper en underlig spenning i bildene

MLH sine bilder gir betrakteren en umiddelbar opplevelse av friskhet og skjønnhet. Den ekspressive malemåten, med rene klare fargeflater i samspill med linjetegning, collageelementer og skrifttegn, skaper en fascinerende visuell og sanselig billedverden. Man skal allikevel ikke ha sett lenge på bildene for denne opplevelsen farges av et annet insisterende lag av mening.

Kontrasten mellom det detaljerte, fokuserte og forestillende elementet i bildene og de åpne attraktive fargeflatene skaper en underlig spenning i bildene. De ofte manglende detaljer i ansikter og figurer, redusert til malte fargefelt, som skaper et fravær i ellers kjente figurasjoner, samt tekstene som skrives og som igjen overstrykes, er alle formgrep som bidrar til å underbygge det urovekkende i uttrykket og bidrar til å presisere mening og innhold.

Bildenes titler, som "Beslan", "Frozen Point" og "Cemetery Garden" bidrar også til en lesning av bildene som observasjoner av, og uttrykk for erfaringer med det motsetningsfylte. Det er skjønnheten og volden i oss alle og mot oss alle som på forskjellig vis og forskjellig plan, kommer til uttrykk i disse bildene. MLH har mot til å male dette og hennes maleriske og billedmessige grep gjør det mulig. Ut fra referanser til rock- og punk- estetikk i bilder og titler, samt referanser til så forskjellige kunstnere som Elvira Bach, Antoni Tapies, og Marlene Dumas skaper MLH et uttrykk som er egenartet og som klart refererer til hennes egen generasjon og tidsånd.

— Jostein Kirkerud


All Dressed Up And Nowhere To Go
ved Trondhjems Kunstforening

May Lise Hoel er en markant personlighet i Trondheims kulturliv. Tittelen hun har valgt på denne utstillingen er nærmest en kontradiksjon til hennes kunstneriske utvikling. 

May Lise var et kreativt barn. Hun viste tidlig stor interesse og evner i tegning og maling. Den første læreren hennes var tegneren og maleren Peter Keller. Musikkinteressen hennes er også sterk og punkrocken var et kunstnerisk uttrykk som May Lise fant mulighetertil å uttrykke seg gjennom. Hun brukte sin egen person i uttrykket og vakte positiv oppsikt og beundring fra både jevngamle og "voksne". Høyreist og elegant bar hun kunstuttrykket i form av klær etc. Et uttrykk som vi senere finner igjen i hennes bilder. Punkens visuelle utrykk har alltid fascinert henne.

Da hun skulle finne en levevei falt valget på typografi og grafisk formgivning. I skrift og formgivning fikk hun til fulle vist sine kreative evner. May Lise var derfor anerkjent innen dette faget, og samarbeidet med f.eks Erling Berg som var den ledende formgiver og "reklamemann" i Trondheim. Gjennom samarbeidet med Erling ble hun også anerkjent i reklamebransjen i Trondheim. May Lise har designet bøker og tidvis gjør hun det fremdeles. Hun designer også CD-cover. Ønsket om å uttrykke seg utenfor skrift og grafisk design ble etterhvert påtrengende. Hun følte at hun hadde mistet noe av sin uttrykksevne og gradvis gikk hun tilbake til malepenslene. Behovet for å komme seg vekk fra datamaskinene ble etterhvert så sterk at hun bestemte seg for et klart «brudd» med grafisk design. May Lise ville finne igjen noe hun hadde mistet på veien. Da er det bare en ting å gjøre: Gå tilbake og let opp det du har mistet.

Mennesker hun møtte og ansiktene hun så ble en sterk inspirasjon. Hun så på menneskene og ansiktene deres ble bilder – ikke naturtro portretter og heller ikke anatomisk korrekte. Det var følelser og opplevelser i ansiktene hun ville fange. I begynnelsen var hun redd for å vise frem arbeidene sine og ville helst ikke at noen skulle se dem. Heldigvis hadde hun naboer i verkstedet på Reina. Sverre Koren Bjertnæs i naboatelieret fikk etterhvert se arbeidene hennes og ble er sterk oppmuntring. Han påpekte paralleller til den sør-afrikanske kunstneren Marlene Dumas. Hé Marli og Jostein Kirkerud ble også viktige samtalepartnere i denne utviklingen.

May Lise maler bilder fra kvinners liv. Sterke, store transparente flater der linjene bevisst går over i hverandre. Bildene er fargesterke og signaliserer en litt ubekymret sommerlighet. Under denne overflaten ligger isolasjon, smerte og sorg. Men bildene utstråler også stolthet og styrke. Kvinneskikkelsene ekshibisjonerer sin kvinnelighet og bruker den som sitt skjold mot verden. Av og til fremstår de i barnlige kropper, som eks. i ballerinaen som har vunnet en stor dansekonkurranse... I utstillingen i Trondhjems Kunstforening, viser hun også uniformerte menn som viser sine skjold mot verden i form av uniformer og medaljer. Det mannlige motstykket til ballerinaens tynne tyll mot en hard verden.

May Lise har ikke fridd seg helt fra bokstavenes verden. Gjennom små frittstående tekster fra dagligspråket knytter hun dem opp til ofte overraskende bildebruk. Hennes bakgrunn som grafisk designer er her tydelig. Hun arbeider med kontrast mellom det hverdagslige, poetiske, uskyldige og samtidig det gruoppvekkende. Selv sier hun: Maleriene må ikke bli for fine, da er de ikke meg. Det umiddelbare forsvinner.

May Lise Hoel arbeider også med grafikk, silketrykk, cyanotopi, foto og installasjon. Maleriene er mest i akryl på store kvadratiske formater. Noen i kombinasjonen akryl/collage eller akryl/foto. Hun har nettopp avsluttet et studieopphold i Berlin. Heldigvis er hun tilbake full av inspirasjon og arbeidslyst. Tittelen på denne utstillingen: All Dressed Up And Nowhere To Go er som jeg innledningsvis skrev en kontradiksjon.  May Lise har absolutt et sted å gå! Kom i Trondhjems Kunstforening og "join the party"! May Lise er her!

— Mette Renée Green,
Trondhjems Kunstforening, juni 2009